Australia 11. September 2007

Etter å ha vært 5 dager ved Charm Beach på Koh Pagnang forflyttet jeg med over til festedelen av øyen, Had Rin. Ikke fordi jeg hadd enoen store planer om å feste men fordi jeg var lei av stedet og trengte noe nytt. Fant meg en bungalow som lå litt opp i en fjellside med super utsikt over stranden. Dessverre var dette stedet ikke av de aller beste og partyfaktoren var høy og støyende helt til man stod opp igjen om morgnene. Så bestemte med for å finne et annet sted etter et par netter. Var veldig heldig og fikk et fint og stort rom, med eget bad og balkong med hengekøye. Mye nærmere alt, kun en liten gåtur til stranden og billigere Ikke noe man liker bedre som backpacker.

Dagene der i Had Rin brukte jeg på stranden, med en del bøker og på ulike restauranter hvor de konstant viser enten filmer eller friends. Virker som om de i Asia tror det er Friends vi vestlige savner aller emst mens vi på tur! Tidelig tirsdags morgen resie jeg med båt over til Surat Thani. Derifra med buss til Malaysia grensen ved Hat Yai. Etter passkontroll sat tejg pa nattbuss til Kuala Lumpur. Vi var fremme i KL klokken tre på natten. Ikke den mest bekvemme tiden å komme frem på kan man si! Heldigvis ble jeg møtt av en taxi sjåfør som visste om et rimelig, OK hotell. Fant ut at de to siste nettene kunne jeg bevilge meg et hotell, fristet ikke å bo på delte rom lenger etter å ha blitt vant med alle enkeltrommene i resten av Asia. Hotellet var helt greit, og rett rundt hjørnet lå et a vde gigantiske kjøpesentrene. Som det da ligger i kortene tilbrakte jeg hele min aller siste dag på tur der inne! Gjord elitt siste shopping. spsite på et Norskt baker, "Din Baker", ganske artig, var på kino og spsite middag der. Hvem har sagt at man ikke kan overleve på et kjøpesenter selv om man er blakk, sa lenge mastercardet er i hånden..........

Nå sitter jeg hjemme igjen i Kroken, Kongsberg. Reisen i går var lang, tolv timer fra KL til Stockholm, deretter en time til Oslo før de siste to timene på tog. I tillegg har jeg en vond hals og en gryende forkjølelse (bank, bank!). Men man skal vel ikke akkurat klage over det, når jeg i løpet av åtte måneder har hatt kun to dager hvor formen har vært dårlig

Hatt en vanvittig flott reise, opplevd masse morro, masse rart, spennende, møtt utrolig mye folk og generelt hatt det bra! Nå er det godt å være hjemme igjen. Hverdagen venter og nye eventyr

Na har jeg vart her pa oya i ei uke allerede. De forste seks dagene bodde je gi en bungalow pa Charm Beach ved Thong Sala - "hovestaden". Det var helt bevisst a legge seg til der nar det var "Fullmanefesten" i Had Rin, fortrekker fest og sovn adskilt Dagene der tilbrakte jeg pa stranden eller ved bassenget, spiste mye god og rar mat og syklet en del rundt. Charm Beach hores nok veldig sjarmerende ut, men den vr ikke noe spesiell, veldig darlig til a bade der og nar det var lavvann (noe det virket som om det alltid var) matte man i hvertfall g tjue minutter ut for a dyppe seg under, og selv da kilte tang og tare deg pa magen....

I gar fant je gut at dersom jeg skulle vare nesten ei uke til pa oya, matte jeg forflytte meg litt. Sa jeg pakka monsteret av en sekk og tusla ut i regnet etter en taxi. Alle de andre dagene ble jeg nesten forfulgt av taxier, men akkurat denne dagen da jeg TRENGTE en og det regnet, tok det evigheter... Men kom meg na til had Rin. Fant meg en bungalow opp i fjellsidene med utsikt over Sunrise beach, som er en veldig flott strand med bedre bademuligheter, og som jeg virkelig haper jeg far utnyttet meg av, dersom bare regnet ville holde opp slikat solen kunne stikke innom.....

Fullmanefesten, som er grunnen til at de aller fleste besoker oya, drojeg ikke pa. I og forseg ville det sikkert ha var artig. Men det er den store nedturen med a reise alene, liksom ikke sa innbydene a mote opp pa fester og barer aleine. Hade en super "date" med boka mi i hengekoyen, og formenminvar adskillig bedre dagen etterpa enn hva den var for en del andre. Feste kan man alltid gjore, og jeg ofretrekker det med folk jeg kjenner.

Na er det bare ei uke igjen til ejg reiser hjem fra Kuala Lumpur. Gleder meg veldig. Og slev om alle jeg moter og som jeg snakker med sier at jeg i lopet av noen dager vil lengte tilbake igjen - bryr det meg ikke Bare tanken pa egen seng og dyne, sykkelen, grovbrod og poteter og ellers bare et helt vanlig A4 liv star hoyt pa onskelisten na etter nesten 8 maneder

Lordag morgen tok jeg bussen fra Siem Reap og til Phnom Phen, hovedstaden her i Kambodsja. Bussturen gikk greit, selv om den er varm trang og kjedelig, er det allikevel alltid en del a se pa langs veiene. Det var egentlig ikke for denne dagen at det gikk opp for meg at det var nyttar her, forst trodde jeg de bare var UTROLIG trege med a ta ned bannere, men sa viste det seg gitt at det er Khmer (Kambodsja) nyttar her disse dagene. En feiring fra 12 og fire - fem dager na i etterkant.

Da jeg ankom Phnom Phen tok jeg en tuk - tuk til et gjestehus kalt OKEY, og akkurat som bibelen sa - det er mer enn OK. Det er veldig stort, veldig organisert, msse backpackere, god og billig restaurant og de kan booke og ordne det aller meste for deg Systemet med betaling er litt nsoig, men dog veldig praktisk, hvert som har sin notatbok hvor man forer ned den maten man bestiller og det drikke man gar a tar fra kjoleskapet. Noe som selvfolgelig gjor at gjestehuset ma stole pa gjestene, men i tilleg bruker man nok mer nar man skriver det pa krita Anbefaler absolut gjestehuset. For alle gjestehus Lonely Planet anbefaler er IKKE sa gode... det kan vel ha noe med det jeg akkurat horte av en anne turist som hadde hort at enkelte ganger har de ikke rad til a sende skribentene til det aktuelle stedet, sa de heller bare skriver en anbefaling fra websiden til stedet (og DE lyver selvfolgelig)

Sondagen i Phnom Phen hoppet jeg bakpa en moto (moped, i verstefall en liten scooter..) pa mueumsfarting. Siden Kambodsja har en fryktelig historie med tanke pa Pol POT og Kmer Rouge, er det nesten like obligatorisk med et besok i fengslet og The killing fields som Angkor Wat templene. Forste dro vi til et sted kalt The Killing Fields. Det var ikke et museum, men en plass hvor det var flere massegraver og plansje som beskrev grusomhetene utfort mot barn, kvinner, menn, intlektuelle, de med briller osv osv osv. I midten av plassen har de et stort "skap"md glassdorer. Inne i skapet er det hyller fra gulv til tak inneholdene hodeskallene fra etter de gravde opp massegravene i ettertid..

Tilbake igjen i sentrum var jeg inne pa Tuol Sleng museumet. Stedet var engang en skole, men da Khmer Rouge angrep, ble det gjort om til fengsel. Inne i cellene kunne man se jernsenger av forskjellige slag, med et bilde av fangen som hadde vart der pa veggen. Ganske horribelt a se, kan sammenlignes med besok i Polens konsentrasjonleire. Det sies at Pol Pots handlinger var til o gmed mer grusomme enn Hitlers. Selv mener ejg man ikke kan rangere de, massemord er massemord, verken bedre eller verre.. Det var ogsa en stor fotoutstilling, med bilder av de aller fleste ofrene der i fengselet, samt en del fortellinger fra overlevende familiemedlemmer. Selv om solen skinte og varet var varm, far man allikevel nok litt frysninger pa ryggen, det er jo tros alt ikke mer enn droyt tretti ar siden.. verdt et besok.

Sa mye annet gjorde jeg egentlig ikke i Phnom Phen, delvis fordi veldig mye var stengt, de viste film konstant i gjestehusets restaurant og varmen er uutholdelig.. Dessverre ser man vannvittig mye fattigdom og nod i byen, hvor rikdom og fattigdom gar hand i hand. Sa utrolig mange handikappedet, noen har mistet sa mange lemmer og funksjoner at jeg et par ganger tok meg i a tenke hvorfor tok ikke landmina alt.........? De er overalt, prover a selge, tigger etter penger og ber om mat. Som turist blir man oppfordret om ikke a gi penger, helelr mat om mulig der man blir svak. Foler meg ganske slem der jeg stort sett gar "kald"forbi, men man kan ikke hjelpe alle, sa hvordan velger man. Det var ille nok da jeg faktisk gikk der med en halvspist maiskolbe og en liten gutt kom bedende bort og spurte om a fa den, greit nok det, men det viste seg at det var to av de, og jeg hadde ikke noe til den andre.....

Okei, kanskje noen som vil le av "turisttilvarelsen"som jeg skrev i overskriften, har vel strengt tatt vart turist i syv maneder na! Men folte meg skikkelig pa ferie denne uka, siden jeg faktisk tok det med ro og var pa samme sted en HEL uke.

Etter mye om og men med en flybillett fra Vientiane (Laos) til Phnom Phen (Kambodsja), kom jeg meg da endelig hit sondags formiiddag for snart en uke siden. Pkanen var deretter a ta en buss direkte til Sihanoukville (helt sor, hvor de har strender og sant..), og eventuelt hvis jeg var for sent ute til noen buss dit, skulle jeg vare i Phnom Phen over natten. Men da jeg kom til busstasjone og siste buss var godt, brabestemte jeg meg og kjopte en billett til Siem Reap (som jeg forovrig ikke hadde tenkt til a dra til for helt pa slutten), fristet virkelig ikke a surre rundt i en masete hovedstad nar jeg fremdeles ikke var helt frisk. Sa etter en halv times tid satt jeg pa bussen til Siem Reap og Angkor Wat. Bussturen var lang og varm. Ikke sa veldig rask heller, for det var en lokal buss fremfor en turistbuss, sa for a si det slik: jeg som bleik nordmann var turisattraksjonen for ungene pa bussen

Da vi kom frem var det dessverre allerede morkt, hater a komme frem til steder nar det er kveld.. Ute av bussen blei jeg mott av horder av tuk - tuk og motorsykkelkjorere som alle halte og dro i meg for at jeg skulle velge dem. Jeg blei skikkelig irriterte for de bokstaveligtalt dro og sleit i bade meg og sekken min. Tilslutt bare blei jeg med en som hadde pa et liten plakat at han kunne ta meg til hvilke som helst hotell eller hostell jeg ville for en halv dollar. Hortes for godt ut til a vare sant, for da vi hadde kjort et lite stykke, ble jeg pamint hva ei vennine som har vart her for sa. Grunne til at de er sa ivrige med a fa nye turister til a kjore med de, er at de da haper pa a vare den heldige kjoreren som kan ta deg med rundt til alle templene de neste dagene. Da sjaforen forst ikke ville kjore meg til det hostellet JEG ville, og provde a overtale meg til a leie han for de neste dagene endte det med at jeg ba han stoppe og jeg gikk av. For han var ikke interressert i a kjore meg dit jeg ville etter at ejg sa jeg IKKE ville ha en tuk - tuk til templene de neste dagene. Heldigvis etter a ha gatt et lite stykke stoppet en annen sjafor som kjort emeg til et hostell, et helt tilfeldig jeg sa etter veien.... som absolutt ikke viste seg a gi spesielt verdi for de atte dollarene jeg betalte. Vifta fungerte ikke, det var i fjerde etasje (og i motsetning til Norge ma man da IKKE ha heis...) og over veien var det tidenes konsert til midnatt...

Neste dag var jeg heldig og fant et stille, koselig gjestehus som jeg bytta til. Resten av dagen surra jeg rundt i Siem Reap og bare slappa av.

Tirsdagen etter forkost leide jeg meg en sykkel, smurte meg heftig med solkrem, tok sekken pa ryggen, og trakka i vei mot templene. Kjopte emg et tre dagers pass for 40 dollar, de sier at en dag er for lite (noe jeg er enig i, spesielt hvis du gjor det pa sykkel, som jeg virkelig ANBEFALER). Den forste dagen var jeg inn ei selve Angkor Wat. Angkor Wat er verdens storste religiose beygning og er regna som et av de syv verdens undrende mennesker har lagd. Etter et par timer her, var jeg i to templer Byon og Baphoun som tilhorer gruppen Angkor Thom. Etter det folt ejeg at jeg hadde hatt nom denne dagen og syklet hjem igjen. Merka seiner pa kvelden at det virkelig var en pakjenning a sykle nesten tre mil i denne varmen og sola

Onsdagen startet jeg enda litt tidliger og la ut pa "Grand tour". Denne runden med masse templer langs hele veien som jeg var inne i var pa 27 kilometer, pluss de til sammen atte som det tok a komme frem og tilbake til begynnelsen. En skikkelig flott dag, med mange fler spektakulare templer enn hva jeg synes Angkor Wat var. Og det beste med disse var at det var en del farre folk, for de aller fleste tar seg nok bare tid til de mest kjente. Var fullstendig utslitt pa kvelden. Solbrent, sar i bakken og lara og generelt helt ferdig Men en god folelse a rore litt pa seg. Noe jeg savner her i Keiko drakta

Som det sikkert kommr frem av avsnittet ovenfor ble det ikke en tredje tur til templene. Var rett og slett ikke helt gira pa en full dag til ute i sola. Sa tok dagen rimelig med ro: leste en del, internett, gikk en liten tur, en LITEN sykkeltur osv osv. I gar fredag, gjord ejeg det samme, dog kanskje enda mindr een torsdagen. Varmen er helt ekstrem sa man blir litt slov... dett er det jeg mener med turistilvarelsen min:0 Deilig a kunne campe et sted ei hel uke, faktisk pakke litt mer en en ting ut av sekken og kalle et sted et hjem for en periode
Siste ord for jeg avslutter: skal til Angkor Wat? Lei en SYKKEL! Godt for kroppem og du slipper de masete impaslitne tuk - tuk sjaforene

Skulle aldri, aldri ha sagt det hoyt. Jeg dristet meg enmelig til a "skryte" til de jeg reiste sammen med pa New Zealand at jeg hadde holdt meg frisk pa hele ture, over seks maneder. Skulle jeg aldri ha nevnt, for de to siste dagene har jeg sett emr av doen og senga enn de stedene jeg har besokt..

Dro fra Luang Prabang pa torsdags morgen. Gjorde ikke mye der, spsite og sa repriser av Friends. Alle restaurantene her viser nemelig repriser av Friends hele dagen lang.. Sov i bungalow ved elven. Ganske artig. Og i gar begynte dessverre kroppen a sla seg noe vrang. Fikk ned frokost, men det var det. Hadde en fire timer busstur fremfor meg, som var riktig ille. Satt klemt mot et vindu i en stappet buss, glovarmt og svingete. Satt i frie timer med hode mot knarne og lette febrils etter utveier dersom jeg skulle spy...sa nok ut som jeg gikk pa noe!

Vientiane har jeg ikke sett noe av, utenom rommet mitt og denne internettcafeen.. men men, ikke hort sa mye positivt om stedet uansett Na vil jeg virkelig HJEM